Vikings - Helvegen
Helvegen
Kven skal synge meg
i daudsvevna slynge meg
når eg helvegen går
og dei spora eg trår
er kalde, så kalde
Eg songane søkte
Eg songane sende
då den djupaste brunni
gav meg dråpar så ramme
av Valfaders pant
Alt veit eg Odin
kvar du auge løynde
Kven skal synge meg
i daudsvevna slynge meg
når eg helvegen går
og dei spora eg trår
er kalde, så kalde
Årle ell i dagars hell
enn veit ravnen om eg fell
Når du ved helgrindi står
og når laus deg må rive
skal eg fylgje deg
yver gjallarbrui med min song
Du blir laust frå banda som bind deg
Du er løyst frå banda som batt deg
Deyr fé,
deyja frændr,
deyr sjalfr it sama,
en orðstírr
deyr aldregi,
hveim er sér góðan getr.
Deyr fé,
deyja frændr,
deyr sjalfr it sama,
ek veit einn,
at aldrei deyr:
dómr um dauðan hvern.
The path to Hel
Who shall sing me,
Into deathsleep sling me,
When I on the path to Hel go,
And this track I tread
Is cold, so cold, so cold.
I sought the songs,
I sent the songs.
Then the deepest well
Gave me tears so harsh
From the Slain-father's pledge.
I know everything, Odin,
To whom you gave your eye.
Who shall sing me,
Into deathsleep sling me,
Whence I on the path to Hel go,
And this track I tread
Is cold, so cold, so cold.
Early or in the day's end,
The raven still knows if I fall.
Once you stand at the gate to Hel
And when you have to tear free,
I shall follow you
Over Gjallarbrú with my song.
You will be free from the bonds that bind you,
You are free from the bonds that bound you!
"Cattle die,
Friends die,
So, too, must you die.
Though one thing
Never dies;
The fair fame one has earned.
Cattle die,
Friends die,
So, too, must you die.
I know one,
That never dies;
Judgement of a dead man's life."
Expand