my kind of music, page-159

Wardruna - Lyfjaberg

Lyfjaberg

Sal din hug og lat den ri og renna
Med blinde augo vil du vegen finna
Djupt du dreg anden inn – let tankar svinna
Langsamt slepp anden fri – i vinden rida

Spinn spindel – tvinn i tankar, kverv i syn
Seidsongen, lint den lokkar hug or ham
Fram gjøno døri, gjøno kongro-sløri
Fram, ber med bare føt, den tunge børi

Ut in ditt indre ventar bratt ein sti
Høgt der på Lyvjarnut stend møyar ni

Ved fyrste stad der stiar krossar, biar du
legg frå deg kleda, alt du eige med
Der du er på veg, er dei til ingen nytte
Børa letnar, framom ventar tyngre veg

Ved andre stad der stiar krossar, biar du
legg frå deg tida, tunge tankar med
Der du er på veg, er dei til ingen nytte
Børa letnar, framom ventar tyngre veg

Ved tridje stad der stiar krossar, biar du
Legg frå deg reidsle, legg di maske ned
Der du er på veg, er dei til ingen nytte
Børa letnar, framom kjem dei tyngste steg

Nakjen der på nuten, kjenner berget deg
Nordre slær si ørnevengje, vinden dreg
Kring deg fær kvendeskuggar dansande
Ramme runar, mæl og manar, yve deg

Sott og sår
or marg og bein
or kjøt og blod
or hold og skinn
i vær og vind
ut du svinn
eg manar deg inn i berget blå
der korkje sol ell måne skin deg på
eg maner til skogen der ingen bur
og til den sjø som ingen ror
djupt under jordfast stein
til ingens mein
gjønom elva renna
havet venda

I vær og vind
ut du svinn
Korkje sol ell måne
skin deg på
Synk i den sjø som
ingen ror
I elva renna,
i havet venda

Lyvjaberg hev alltid stende
til trøyst for sjuk og såra
Kvar og ein som berget kliv
Lækjast for livslang sott

Legg den att på Lyvjaberget
Hødgi der åar alle,
buktar støtt seg nord og nedan
Bergar den som berget maktar


Healing-mountain

Saddle your soul and let it ride
With blind eyes, you’ll surely find the way
Draw your breath in – let your thoughts fly
Let it out slowly – on winds you’ll bide

The spindle spins, the thoughts entwine revolving sight
The enchantment song lures the soul from its shape
Out through the door, through the cobweb-veil
Out borne on bare feet, a heavy burden

Out in your innermost, a steep trail ahead
High upon Healing-Peak, nine maidens await

At the first stop where paths cross, you pause
Leave clothes behind and all you own
Where you are heading, they’ll be of no use
The burden lightens, but heavy is the trail ahead

At the second stop where paths cross, you pause
Leave time behind, and weighty thoughts
Where you are headed, they’ll be of no use
The burden lightens, but heavy is the trail ahead

At the third stop where paths cross, you pause
Leave fears behind, let fall all masks
Where you are headed, they’ll be of no use
The burden lightens, but heavy is the trail ahead

Naked at the top, the mountain knows you
North waves an eagle-wing, the wind it draws
The shadow-women dance about you
They sing for you, chanting powerful runes

Wounds and sickness
Of marrow and blood
Of meat and bone
Of flesh and skin
into weather and wind
you fade
I summon you into the mountain blue
Where neither sun nor moonshine can reach you
I summon you into the forest where no one dwells
and out to the sea where no man rows
Deep beneath an earthbound stone
out of harm’s way
Run through the rivers
and roll with the ocean tides

Into weather and wind you fade
Neither sun nor moonshine can reach you
Sink in the sea where no man rows
Run through the rivers
and roll with the ocean tides

Healing-mountain stands for eternity
It comforts the sick and the sore
Each and every one who assails that rock
Will find their lifelong ailment cured

Leave it behind on Healing-Peak
Where the rivers and streams
dance northwards and down
That mountain mends all those who climb