Kven skal synge meg i daudsvevna slynge meg når eg helvegen går og dei spora eg trår er kalde, så kalde Eg songane søkte Eg songane sende då den djupaste brunni gav meg dråpar så ramme av Valfaders pant Alt veit eg Odin kvar du auge løynde Kven skal synge meg i daudsvevna slynge meg når eg helvegen går og dei spora eg trår er kalde, så kalde Årle ell i dagars hell enn veit ravnen om eg fell Når du ved helgrindi står og når laus deg må rive skal eg fylgje deg yver gjallarbrui med min song Du blir laust frå banda som bind deg Du er løyst frå banda som batt deg Deyr fé, deyja frændr, deyr sjalfr it sama, en orðstírr deyr aldregi, hveim er sér góðan getr. Deyr fé, deyja frændr, deyr sjalfr it sama, ek veit einn, at aldrei deyr: dómr um dauðan hvern.
The path to Hel
Who shall sing me, Into deathsleep sling me, When I on the path to Hel go, And this track I tread Is cold, so cold, so cold. I sought the songs, I sent the songs. Then the deepest well Gave me tears so harsh From the Slain-father's pledge. I know everything, Odin, To whom you gave your eye. Who shall sing me, Into deathsleep sling me, Whence I on the path to Hel go, And this track I tread Is cold, so cold, so cold. Early or in the day's end, The raven still knows if I fall. Once you stand at the gate to Hel And when you have to tear free, I shall follow you Over Gjallarbrú with my song. You will be free from the bonds that bind you, You are free from the bonds that bound you! "Cattle die, Friends die, So, too, must you die. Though one thing Never dies; The fair fame one has earned. Cattle die, Friends die, So, too, must you die. I know one, That never dies; Judgement of a dead man's life."
